| dc.description.abstract | I denne sluttrapporten i evalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) fokuserer vi på effekten av handlingsplanen som helhet etter tre års virketid. Rapportens første kapittel trekker opp bakgrunnen for det aktuelle arbeidet mot tvangsekteskap, både når det gjelder politikkforankring og organisering. Vi sammenfatter også noen av de sentrale utfordringer i det offentliges arbeid mot tvangsekteskap i de tidligere fasene av handlingsplanarbeidet.
Rapportens andre kapittel presenterer funnene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i det lokale hjelpeapparatet, ved skolene og utenriksstasjonene. Vi diskuterer omfang av saker, samarbeid og flaskehalser i det lokale hjelpearbeidet. Materialet tyder på at det eksisterer store lokale variasjoner når det gjelder lokalt samarbeid. Politiet og barnevernet fremstår som svært sentrale i samarbeidet rundt saker, mens NAV og skolene i svakere grad er involvert i det lokale samarbeidet. I kartleggingen har vi også sett på hva som er de viktigste flaskehalsene for de lokale instansene per 2011. Egen kompetanse peker seg ut som en viktig flaskehals, i tillegg er oppfølging av den utsatte og dennes familie en flaskehals, og dessuten tilgang på relevante botilbud.
Det siste kapitlet i sluttrapporten diskuterer på hvilke måter planarbeidet har bidratt til kunnskapsutvikling og forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Når det gjelder det lokale nivået påpekes det for det første at det er viktig å videreføre arbeidet med lokal forankring. En nøkkel er utviklingen av helhetlige, lokale samarbeidsmodeller. Et annet sentralt arbeidsfelt knyttet til det lokale nivået er å arbeide videre for å integrere enkeltetater. Dette gjelder både NAV, skolene og dessuten helsesektoren. Det regionale nivået blir viktig i styrkingen av disse lokale etatene.
Når det gjelder det nasjonale nivået peker vi på at gode samarbeidsstrukturer og arbeidsformer er i ferd med å falle på plass mellom de involverte departementene. Vi påpeker også at Bufdir og IMDi har styrket seg som knutepunkter for kunnskapsutvikling og nettverksbygging i perioden, men peker på at tiden nå er inne til å systematisere, dokumentere og kvalitetssikre denne kunnskapen. Blant våre anbefalinger knyttet til det nasjonale nivået er å videreføre arbeidet med å integrere Arbeids- og Velferdsetaten i arbeidet mot tvangsekteskap, samt arbeidet for å integrere HOD i sterkere grad. I den kommende perioden mener vi også at man i tillegg til å dokumentere kunnskap som er utviklet, må arbeide for å gjøre den allment tilgjengelig både for enkeltpersoner og for hjelpeapparatet.
Til slutt i rapporten løftes spørsmålet om videre forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, etter 2012. | |
