| dc.description.abstract | Politiske myndigheter ønsker at de norske frivillighetssentralene skal fungere som nærmiljøsentraler. Men hva ligger i en slik betegnelse, og i hvilken grad tilfredsstiller dagens sentraler normene for en slik sentral? I rapporten tar vi utgangspunkt i ideen om den ideelle nærmiljøsentral, tuftet på fem funksjoner, nemlig lokal forankring, sosialt integrerende aktiviteter, formidling, samarbeid, koordinering samt infrastrukturelle tiltak for frivillige aktører. For et knippe sentraler undersøkte vi avstanden mellom idealer og realiteter. Vi fant at alle er plassert i nærmiljøet og har sosialt integrerende aktiviteter. Flertallet formidler kontakt mellom frivillige og brukere, men relativt få formidler videre til frivillige organisasjoner. Koordinering av aktiviteter forekom ikke så ofte, og bare noen få sentraler sto for infrastrukturelle tiltak i frivillig sektor. Sentralene kan sies å stå over for tre ulike dilemma. Først mellom sektorovergripende og selvstendig ut-øvende roller. Først: Å framstå som konkurrent og tilrettelegger/sammenbinder på en og samme tid er ingen enkelt oppgave. Dernest er det uklart om sentralene skal klassifiseres som offentlige eller frivillige aktører. Til sist befinner sentralene seg i skjæringspunktet mellom statlige og kommunale målsettinger, og disse er ikke alltid sammenfallende. | |
