dc.contributor.author | Strømme, Vidar | |
dc.date.accessioned | 2020-12-15T09:42:24Z | |
dc.date.available | 2020-12-15T09:42:24Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-7763-689-4 | |
dc.identifier.issn | 0333-3671 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2719456 | |
dc.description.abstract | Den rettslige ytringsfriheten som gjelder generelt i vårt samfunn, er gitt et enda sterkere vern i akademia. I universitets- og høyskoleloven er det bestemt at slike institusjoner skal «fremme og verne akademisk frihet».
Innholdet i denne akademiske friheten, og omfanget av den, er imidlertid tema for kontinuerlig debatt. Det gjelder blant annet for spørsmål om hva det er akseptabelt å forske på, og hvilke ytringer forskere skal ha lov til å komme med. Andre eksempler er mulige virkninger av det som kalles identitetspolitikk, hvor et ønske om å beskytte svake grupper kan lede til krav om endringer i pensum eller boikott av forelesere. Mange frykter også at økt vektlegging av økonomi går på bekostning av akademisk frihet og objektivitet.
Denne rapporten tar sikte på å bidra til en klargjøring av de juridiske sidene ved den akademiske ytringsfriheten. Den peker også på utviklingstrekk, usikkerheter og mulige svakheter ved noen av de reglene som praktiseres. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Institutt for samfunnsforskning | en_US |
dc.relation.ispartofseries | Rapport;2020:14 | |
dc.rights | Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no | * |
dc.subject | ytringsfrihet | en_US |
dc.subject | akademia | en_US |
dc.subject | akademisk frihet | en_US |
dc.subject | rettsvitenskap | en_US |
dc.title | Ytringsfrihet i akademia | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Law: 340::General law: 341 | en_US |
dc.source.pagenumber | 58 | en_US |