| dc.description.abstract | UDI har ønsket økt innsikt i problematiske sider ved transnasjonale serieekteskap. Studien omfatter majoritets- og minoritetsmenn bosatt i Norge som gifter seg med utenlandske kvinner. Hensikten har vært å gi et forskningsbasert grunnlag for å vurdere om det er behov for å innføre en hjemmel i den nye Utlendingslov som gir adgang til å avslå søknad om familiegjenforening ved frykt for overgrep mot søkeren. Studien baserer seg på flere datakilder: SSBs befolkningsstatistikk, gjennomgang av søknader på mishandlingsparagrafen i UDIs dataregister, Krisesentrenes registrering av serieekteskap og intervju med kvinner med erfaringer fra serieekteskap. Studien viser at hyppige gjengifter foregår i begrenset omfang, men at mange av kvinnene og barna utsettes for vold i disse ekteskapene. Om lag to tredjedeler av kvinnene har vært utsatt for fysisk vold, og like mange melder om psykisk vold. I de fleste tilfeller er det snakk om både psykisk og fysisk vold. Et stort flertall av barna hadde enten vært vitne til vold, eller selv vært utsatt for fysisk eller psykisk vold. En fjerdedel av kvinnene har anmeldt volden. De aller fleste anmeldelser henlegges på grunn av bevisets stilling. Studien diskuterer de skjønnsmessige vurderingene for å gi opphold på selvstendig grunnlag ut fra utlendingsforskriftens paragraf 37 sjette ledd. Særlig blir barnas status i søknadsprosessen diskutert. Avslutningsvis drøftes ulike forebyggende og beskyttende tiltak, og sentralt i denne delen står de foreslåtte lovendringene i Ot.prop. 109 (2004-2005). Rapporten gir forslaget en betinget støtte. Den kommer også med forslag om andre forebyggende og beskyttende tiltak som kan sikre kvinnene og barnas situasjon. | |
