Idrettens økonomi og effektivitet

Abstract

Hvert år kanaliserer Kirke- og kulturdepartementet (KKD) betydelige beløp til norsk idrett. En vesentlig del går via Norges Idrettsforbund (NIF), og hensikten er at NIF skal benytte midlene til å realisere offentlige idretts-formål. Denne rapporten gjennomgår økonomien til Norges Idrettsforbund, idrettskretser og særforbund med vekt på effektivitet. Særlig tre problemstillinger står i fokus: Endringer i økonomi og virke. Rapporten baserer seg på data fra to undersøkelser i 2001 og 2004. Den første hensikten med denne rapporten er å analysere endringene i NIFs organisasjonsledd fra 2001 til 2003 når det gjelder økonomi, virke og organisering. Ulike organisasjonsledds effektivitet. Rapporten undersøker effektiviseringstiltakene som har vært implementert i perioden 2001-2003, hvordan de har virket, og hvor effektive er de ulike organisasjonsleddene i NIF. Virkninger av NIFs overføringssystem. Midler fra KKD til NIF sentralt brukes til to formål. De finansierer virksomhet til NIF sentralt og resten blir overført til særforbund og idrettskretser etter et fordelingssystem. Rapporten drøfter i hvilken grad overføringssystemet gir insentiver til å innfri departementets overordnede politiske mål. Analysen av NIFs økonomi og effektivitet viser at det er store variasjoner i graden av effektivitet, både blant særforbund og kretser. Analysen viser også at det finnes stordriftsfordeler. Mangelen på effektivitet må sees i sammenheng med mangel på styring og systemet for overføring av spillemidler. Verken kretsene eller særforbundene disponerer felles resultatindikatorer som vil muliggjøre sammenlikning av prestasjoner. NIFs overføringssystem til særforbund og kretser gir i veldig liten grad insitamenter for effektivisering av driften.