| dc.description.abstract | Rapporten har som formål å analysere effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg i Norge. Basert på analyser av data fra tidligere valg når strykninger var en del av valgordningen, er det mulig å si noe om hva effektene av en eventuell gjeninnføring kan bli. Rapporten forsøker å svare på følgende fem spørsmål:
1) Vil en gjeninnføring av strykninger påvirke valgdeltagelsen, eller frekvensen av listeretting ved kommunestyrevalg? Vi finner at det er liten grunn til å forvente slike effekte. Strykeordningen var en populær ordning som mange benyttet seg av. Hvis den gjeninnføres kan det tenkes at det bidrar til en generelt positiv holding til det påfølgende valget som, gitt alt annet likt, kan ha en positiv effekt på valgdeltagelsen. Det knytter seg stor usikkerhet til en slik mulighet, og det er ingen grunn til å forvente langvarige effekter. Det gjør at vi ikke har tro på en gjeninnføring av strykninger som et virkemiddel for å øke valgdeltagelsen. Vi finner heller ingen grunn til å tro at rettefrekvensen vil bli påvirket.
2) Hva er listekandidatenes holdninger til strykninger? Er strykninger en belastning for enkelte kandidater? Et flertall av listekandidatene, i likhet med et flertall av befolkningen forøvrig, er negative til fjerningen av strykeadgangen i 2002. Listekandidatene er riktignok noe mer positive til fjerningen av strykningene enn befolkningen forøvrig. Det gjelder særlig erfarne kandidater og kandidatene fra Arbeiderpartiet. Disse dataene gir grunn til å tro at et flertall av kandidatene vil være positive til en gjeninnføring av strykeadgangen, med mulige unntak for Arbeiderpartiets kandidater og kandidater med lang erfaring. Siden erfaring bidrar til å øke sannsynligheten for at en er kritiske til strykninger, kan det hende at ordningen har vært en belastning for personer med lang fartstid. Vi har ikke data som direkte måler slik belastning.
3) Hvordan påvirkes balansen mellom partienes og velgernes innflytelse over personutvelgelsen ved en eventuell gjeninnføring av strykninger? Vi finner at ved en eventuell gjeninnføring av strykninger kan det være grunn til å øke stemmetillegget hvis man vil at partiene skal beholde den muligheten de har i dag til å sikre at bestemte kandidater blir valgt. Videre tyder våre analyser på at små grupper av velgere som ønsker å få valgt inn bestemte kandidater (organiserte retteaksjoner) vil ha større muligheter for å lykkes hvis strykninger gjeninnføres. Strykninger gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk måte å oppnå et resultat av personutvel-gelsen som kan stride mot ønskene til et flertall av velgerne og partiene.
4) Hva er velgernes kjennskap til valgordningen? Norske velgere har begrensede kunnskaper om sammenhengen mellom velgernes rettinger og sammensetningen av kommunestyret. Velgerne misforstår betydningen av rangeringen av kandidatene, men de forstår nok hva effekten av en personstemme og en strykning er. Det er ingen grunn til å forvente endringer av denne situasjonen ved en gjeninnføring av strykninger.
5) Hvordan påvirkes den sosiale representasjonen i norske kommunestyrer av strykninger? I en analyse av hvilke kandidater som fikk flest strykninger i 1999 finner vi bare små utslag. Kanskje er kandidatenes individuelle egenskaper viktigere enn deres gruppekjennetegn, for velgernes strykninger? Likevel, toppkandidatene og andre som står høyt på listen fikk flest strykninger. Videre fikk kvinner noe flere strykninger enn menn, og unge kandidater noe flere strykninger enn de eldste. Kandidater med innvandrerbakgrunn får flere strykninger enn andre kandidater. Strykninger har en effekt på sammensetningen av kommunestyrene. 12 prosent av representantene som ble valgt i 1999 ville ikke ha blitt valgt uten strykninger. Men, kjønnssammensetningen og alderssammensetningen av kommunestyrene påvirkes ikke av strykeadgangen. Den gruppen som taper på strykninger er kandidater med innvandrerbakgrunn. Mange av disse kandidatene kom godt ut av personoppgjøret selv med strykeadgang. Likevel får de flere strykninger enn andre. En gjeninnføring av strykninger vil ha en negativ effekt på valgbarheten til kandidater med innvand-rerbakgrunn. | |
