International students and immigration to Norway

Abstract

Norske myndigheter har endret sin holdning til internasjonale studenter de siste ti årene. Fra å være sterkt opptatt av retur så man ved utgangen av 1990-tallet at studentene kunne være interessant arbeidskraft. I 2001 endret man regelverket slik at det skulle bli lettere for studentene å få innvilget arbeidstillatelse. Siden har feltet blitt overlatt til seg selv av immigrasjonsmyndighetene. I FN snakket man om migrasjonsstyring (migration management) i 2005 og 2006. En økende interesse rundt internasjonale studenter i Europa og verden for øvrig kan sees i sammenheng med denne diskusjonen. I mange land vil internasjonale studenter være ønsket som immigranter.Over tid har andre tilgrensende politikkområder gjennomgått en utvikling. På utdanningsfeltet har ambisjonene om internasjonalisering blitt gjentatt og forsterket. Bilaterale avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner har bidratt til øket bevegelse av studenter over grensene. Hensynet til mulige bistandseffekter av studentutvekslingen har blitt svekket sammen med frykten for å bidra til hjerneflukt fra utviklingsland. Et siste hensyn i den tradisjonelle linjen var at studenttillatelsene ikke måtte bli en bakvei inn for ordinær migrasjon. I 2006 praktiserte man derfor fortsatt forutsetningen om retur når studenttillatelser ble behandlet.Resultatet var en tilsynelatende dobbel holding overfor studentene. Når de kom til landet fikk de eksplisitt beskjed om at de var forventet å dra igjen når de ble ferdige med å studere. Samtidig hadde man altså fjernet hindringer for at de skulle få bli hvis de ønsket det. I denne rapporten beskriver studentene selv usikkerheten som denne dobbeltheten medførte.Det er gjort lite forskning på internasjonale studenter og immigrasjon i Norge. Hovedoppgaven i denne rapporten er derfor å kartlegge feltet. Hvor mange kommer og hvor kommer de fra? Hvilke trender kan avdekkes? Hvem blir igjen etter studiene? I tillegg til disse spørsmålene som blir besvart med data fra Utlendingsdirektoratets register, ble det gjennomført en egen nettbasert spørreundersøkelse. Her fikk studentene selv mulighet til å gi uttrykk for hvorfor de kom til Norge og hvordan de vurderte sjansene for å bli igjen etter studiene. En tredje datakilde var kvalitative intervjuer med sentralt plasserte tjenestemenn.Tallmaterialet fra Utlendingsdirektoratet viste at det er relativt få studenter som blir igjen i Norge etter studiene. Færre enn 15 prosent ble værende av familiegrunner eller for å jobbe. Studien dekker alle internasjonale studenter som var registrert fra 1991 til 2005. En bit av diskusjonen rundt internasjonale studenter i Norge har dreid seg rundt muligheten for å få innarbeidskraft fra utenfor EØS området. De siste femten årene var imidlertid færre enn 70 som både hadde bakgrunn utenfor EØS området og som senere ble her for å arbeide.