| dc.description.abstract | Andelen av alle sysselsatte med akademisk utdanning har økt med 60 prosent i løpet av de siste 10 årene. 27 prosent av økningen kan forklares ved endringer i næringsstrukturen, mens hele 73 prosent kan forklares ved økt bruk av akademisk arbeidskraft innenfor hver enkelt næring og virksomhet. Mesteparten av økningen er med andre ord et resultat av teknologiske endringer. Veksten i bruk av akademisk arbeidskraft er størst innenfor bransjer som allerede er utdanningsintensive: forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, utvinning av olje og gass. Veksten er minst innenfor bransjer som i utgangspunktet bruker lite akademisk arbeidskraft: diverse industribransjer, bygg og anlegg. Yrkesaktiviteten blant akademikere er høy og arbeidsløsheten er lav. For personer med lavere utdanning er yrkesaktiviteten avtakende etter fylte 40 år. For personer med universitets- og høgskoleutdanning holder yrkesaktiviteten seg høy helt fram til 65 år. Lønnsmessig avkastning av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre vestlige industriland. De siste 10 årene har imidlertid akademikerne hatt en sterkere lønnsvekst enn arbeidstakere med lavere utdanning. En utvidelse av EU mot øst og syd vil kunne gi økt arbeidsinnvandring til Norge. For akademikerne i de nye medlemslandene vil trolig andre land i Europa være mer attraktive enn Norge, både når det gjelder språk og kultur- og lønnsforhold. | |
