| dc.description.abstract | Til tross for at treneren er en helt sentral person i forhold til aktiviteten som foregår i norske idrettslag, vet vi i dag ikke så mye om han/henne. Formålet med denne rapporten er mot en slik bakgrunn å se nærmere på trenerens plass og rolle i den frivillig organiserte idretten. Som et teoretisk utgangpunkt, beskrives de rollene en trener inngår i i lys av de mange forventningene det er vanlig å stille til idrettsaktivitet. Man skal prestere (vinne), formilde verdier, lære å samarbeide, ha det trivelig og utvikle sosiale fellesskap. Disse målsettingene kan lett oppfattes som motsetningsfylte når det gjelder hvordan en trening helt konkret skal legges opp, og det er med det ofte et ganske stort handlingsrom i forhold til hva en trener faktisk velger å legge vekt på. Det anvendes så et sett av spørsmål som er utviklet av den amerikanske idrettsforskeren Chelladurai for å finne ut hvordan medlemmene i norske idrettslag ser på trenerne sine i forhold til disse ulike rollene: Fokuserer de på det å prestere, sosiale forhold og/eller det å la de aktive være med å ta beslutninger i forhold til aktiviteten?Den empiriske analysen er delt i to. En første del tar for seg hvem trenerne faktisk er (kjønn, alder, konkurranseorientering), og hvilke utøvere (kjønn, alder, konkurransenivå, type idrett) som har hva slags trenere. Et av hovedfunnene her er at det er en veldig klar mannsdominans i forhold til alle grupper utøvere (også jenter/kvinner). Den andre empiriske delen går gjennom de ulike rollene en trener kan ha, og viser i hvilken grad trenere fyller disse ulike rollene. Trenerne får i hovedsak en høy score på sosial orientering, en relativt høy score på instruksjon/trening og en klart lavere score når det gjelder det å la de aktive være med å bestemme. De to forholdene som betyr mest for å forklare forskjeller i trenerstiler er alder og konkurransenivå. De yngre utøverne og de på høyt konkurransenivå får både den mest instruerende treningen og mest sosial støtte. Samtidig som dette på noen måter kan være vel og bra, antyder det at idretten – i tillegg til den skjeve kjønnssammensetningen – har en utfordring når det gjelder trenerarbeidet i forhold til eldre utøvere og de på et lavere konkurransenivå. Undersøkelsen er basert på Idrettslagsundersøkelsen som består av et tilfeldig utvalg av medlemmer i norske idrettslag over 12 år. | |
