| dc.description.abstract | I 2003 gjennomførte fire av Oslos bydeler for tredje gang forsøk med direkte valg til bydelsutvalg. Denne rapporten ser nærmere på betydningen bydelsvalg har for deltakelse og valgutfall, og følger opp evalueringene av valgene i 1995 og 1999. Tre problemstillinger er sentrale. Skapes det et lokalt engasjement i form av at lokale interesser stiller egne lister? Øker deltagelsen i bydeler som gjennomfører bydelsvalg over tid? Er det store variasjoner i partienes oppslutning mellom de forskjellige bydelene, og hva betyr i så fall dette for ideen om politisk representasjon? Ved tredje gangs gjennomføring er det ingen tegn til at lokale interesser stiller lister på tvers av eller på siden av de etablerte partiene. Valgdeltakelsen er fortsatt lavere ved bydelsvalg enn ved kommunevalget. Vi ser imidlertid en tendens til at valgdeltakelsen øker, både ved kommunevalget og bydelsvalget, i bydeler og kretser som har gjennomført bydelsvalg tre ganger. Bydelsvalg fører også til at bydelsutvalgene i mye større grad speiler preferansene til innbyggerne i bydelene. Når bydelsutvalgene oppnevnes av bystyret risikerer en at bydeler med klart sosialistisk flertall får et bydelsutvalg med borgerlig flertall, og omvendt. I evalueringen av forsøkene i 1995 og 1999 konkluderes det at selv om forsøkene må karakteriseres som mislykket når det gjelder å øke deltakelsen, må dette forstås i lys av en tid med sterk fallende valgdeltakelse. Det er urealistisk å tro at forsøket kan snu en trend med røtter i store samfunnsmessige endringer. Ved tredje gangs gjennomføring ser det ut til at forsøket delvis har klart dette. | |
