Statlig idrettspolitikk i Norge og Frankrike

Abstract

Hensikten med denne rapporten er å sammenlikne den offentlige idrettspolitikken i Norge og Frankrike ved å fokusere på forholdet mellom staten og den frivillige organiserte idretten. To problemstillinger er særling aktuelle i denne sammenheng. For det første innebærer forholdet mellom staten og den frivillige organiserte idretten en spenning mellom to former for legitimitet og mellom to forskjellige grunnleggende prinsipper for koordinering av sosiale aktører. På den ene side er statens legitimitet forankret i den allmenne interessen og staten har et monopol over bruk av tvangmessige midler for å realisere sine mål. På den andre siden er den frivillige idrettsbevegelsens legitimitet forankret i medborgernes selvstendig engasjement som er tuftet på autonomi, selvbestemmelse og gjensidighet. Den institusjonelle arkitekturen som preger forholdet mellom staten og den frivillige organiserte idretten i Norge og Frankrike kan analyseres som to måter å løse denne spenningen dvs. som institusjonelle kompromisser mellom forskjellige handlingslogiker. Ved å sette den franske og den norske modellen for idretts organisering i kontrast er det mulig å tydeliggjøre denne institusjonelle konstruksjonen og kompromissene den inneholder.For de andre er de to organisatoriske modellene resultatet av historiske utviklinger. Til tross for forskjellene er de begge to nødt til å tilpasse seg til endringer som finner sin dynamikk både innenfor den organiserte idretten men også som følger mer generelle samfunnstrender.