Community-based economy, market and democracy : The case of Norwegian voluntary sport organisations

Abstract

I rapporten klargjøres først hva en skal legge i termen kommersialisering innenfor norske idrettslag. Deretter undersøkes empirisk hvor utbredt kommersialisering er innenfor lagene. Hvilke virkninger har kommersialisering på idrettslags evne til å integrere medlemmer og deltakere? I fokus for rapporten står forholdet mellom det kommersielle elementet i lagene og de utbredte demokratiidealene. Fører kommersialisering til at demokratiet svekkes. Norske idrettslag bygger fra gammelt av på det som her er kalt en dugnadøkonomi. Den kjennetegnes av at pengeressurser er blandet med ubetalt arbeidsinnsats, og markeds transaksjoner dvs. kjøp og salg – er innvevd i gjensidig transaksjoner mellom frivillige deltakere.To typer kommersialisering kjennetegner idrettslagene. Den første typen består i å skape ressurser til lagene gjennom bruk av frivillig arbeidsinnsats. Denne formen for kommersia-lisering ser ikke ut til å true den frivillige innsatsen i idretten. Men idrettslagene er også gjenstand for en annen type kommersialisering, der medlemmer ser seg selv som kunder. I dag er det rundt en tredjedel av lagenes medlemmer som oppfatter seg selv på denne måten. Denne typen kunde-identitet kan tenkes å undergrave dugnadøkonomien. Kundeidentitet kan føre til at deltakere vil kjøpe tjenester framfor å produsere dem selv, og dette kan på sikt undergrave den sterke følelsen av kollektiv ånd som i dag preger flertallet av norske idrettslag.