| dc.description.abstract | Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013,
med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og
utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken
oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens
ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen
med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer
også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative
og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt
analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne.
Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige
endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet
mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å
sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og
velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning
når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største
partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå
ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er
nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen.
Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider
offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt. - | |
