Vis enkel innførsel

dc.contributor.editorEnjolras, Bernard
dc.contributor.editorRasmussen, Terje
dc.contributor.editorSteen-Johnsen, Kari
dc.date.accessioned2017-05-16T06:31:57Z
dc.date.available2017-05-16T06:31:57Z
dc.date.created2015-03-02T15:49:49Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.isbn978-82-7763-453-1
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2442534
dc.description.abstractI rapporten undersøker forfatterne ulike sider ved den norske ytringskulturen, med fokus på samfunnsendringer knyttet til kulturell og religiøs pluralisme, digitalisering og inntog av globale kulturelle trender. Analysene bygger på et bredt datagrunnlag: både surveyundersøkelser av befolkningen, kunstnere, forfattere og journalister, samt målrettede kvalitative intervjuer av debattanter med minoritetsbakgrunn, journalister og redaktører i flere mediehus. Blant bidragene i rapporten er også en analyse av den rettslige utviklingen på to juridiske felt som er av stor betydning for ytringsfriheten: den publisistiske friheten og informasjonsfriheten. Rapporten består av fem hoveddeler, hver med to kapitler: - Ytringsfrihetenes holdninger og regelverk - Ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn - Ytringsfrihetens infrastruktur og profesjoner - Digitalisering og nye deltakelsesformer - Vilkår for ytringsfrihet i arbeidslivet Resultatene i rapporten tegner et paradoksalt bilde av ytringsfrihetens kår i Norge. På den ene siden er vi vitne til en demokratisering av mulighetene for deltakelse i den offentlige debatten, hvor ytringsfrihet ikke bare er et sett av rettigheter og potensiale, men noe som blir virkeliggjort og erfart av flere enn det som var tilfelle for bare noen år siden. Omtrent halvparten av befolkningen sier at de ytrer seg gjennom sosiale medier, og avisenes redaktører og debattredaktører påpeker også det demokratiske potensialet som ligger i at avisene må åpne seg opp for publikums meninger. På den andre siden fører ulike sosiale samfunnstrender til en relativ innskrenkning av ytringsrommet, både når det gjelder meningsmangfold og mulighet for produktiv meningsbrytning. Rapporten viser at lojalitet overfor arbeidsgiver og hensynet til virksomheters omdømme og økonomi ser ut til å begrense arbeidstageres opplevelse av ytringsfrihet om forhold på arbeidsplassen, og spesielt i offentlig sektor. Når det gjelder ytringer gjennom sosiale medier generelt, peker forskerne på at mekanismer som selvbegrensning, basert på frykt for å støte andre eller selv å bli latterliggjort, samt ubehagelige erfaringer kan begrense ytringsfriheten. Disse begrensningene springer ut av individers opplevelser og vurderinger av den digitale offentlighetens kultur, og gjør seg i større grad gjeldende når deltakelsen i offentligheten nå er åpen for alle. Resultatene i rapporten tegner et paradoksalt bilde av ytringsfrihetens kår i Norge. På den ene siden er vi vitne til en demokratisering av mulighetene for deltakelse i den offentlige debatten, hvor ytringsfrihet ikke bare er et sett av rettigheter og potensiale, men noe som blir virkeliggjort og erfart av flere enn det som var tilfelle for bare noen år siden. Omtrent halvparten av befolkningen sier at de ytrer seg gjennom sosiale medier, og avisenes redaktører og debattredaktører påpeker også det demokratiske potensialet som ligger i at avisene må åpne seg opp for publikums meninger.
dc.language.isomis
dc.publisherInstitutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofRapport - Institutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofseriesRapport - Institutt for samfunnsforskning
dc.titleStatus for ytringsfriheten i Norge : Hovedrapport fra prosjektet
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber245
dc.source.issue0
dc.identifier.cristin1228841
cristin.unitcode7437,0,0,0
cristin.unitnameInstitutt for samfunnsforskning
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel