Ungdom, valgdeltagelse og stemmerett : En kunnskapsoversikt

Abstract

Ved det norske kommunevalget i 2011 vil 16- og 17-åringer i 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre ha stemmerett. Er det en god idé å gi denne gruppen stemmerett? Denne kunnskapsstatusen gir ikke svaret, men spørsmålet ligger som et bakteppe for målet med arbeidet: Å forberede, styrke og kvalifisere diskusjonen rundt nedsatt stemmerettsalder i Norge. På bakgrunn av offentlige utredninger og policy-dokumenter fra en rekke europeiske aktører samt forskningsbasert materiale, reises fire spørsmål: • Hvilke perspektiver gjenfi nnes i debattene? • Hvilke argumenter veier tyngst når konklusjoner skal trekkes? • Hvem er aktørene og hva mener de? • Hvilke argumenter kan understøttes eller avvises på bakgrunn av empirisk forsking? Mer presist spørres det her om man kan anta at 16-åringer vil bruke stemmeretten sin, og om de er modne nok til å foreta en begrunnet og veloverveid stemmegivning. Resultatene viser at stemmerettsdebatten preges av fi re ulike perspektiver. Dette er argumenter som bygger på (1) demokratifremmende hensyn, (2) utviklingspsykologiske argumenter om ungdoms modenhet til å ta politiske beslutninger, (3) andre aldersbestemte rettigheter og plikter og (4) konstitusjonell praksis. En senking av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for både den samlede valgdeltagelsen og valgresultatet. Det gis en viss støtte for at stemmerettsreformen vil gi noen positive effekter på kort sikt, da det forventes en noe høyere deltagelse blant 16-åringer da de i større grad enn ordinære førstegangsvelgere er hjemmeboende og integrert i et lokalsamfunn. Den langsiktige effekten derimot er knyttet til en tro på at tidlig eksponering av politisk deltagelse vil ha en positiv deltagelseseffekt videre i livet.