Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid

Abstract

Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.