Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorCools, Sara
dc.contributor.authorStrøm, Marte
dc.date.accessioned2018-09-02T13:13:18Z
dc.date.available2018-09-02T13:13:18Z
dc.date.created2018-08-31T10:35:25Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-7763-607-8
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2560419
dc.description.abstractDenne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.
dc.language.isomis
dc.publisherInstitutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofRapport – Institutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofseriesRapport – Institutt for samfunnsforskning
dc.titleMellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?
dc.title.alternativeMellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber90
dc.source.issue2018:13
dc.identifier.cristin1605736
cristin.unitcode7437,0,0,0
cristin.unitnameInstitutt for samfunnsforskning
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.fulltext
cristin.fulltext
cristin.fulltext


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel