| dc.description.abstract | Frivillige organisasjoner i Norge oppstod for en stor del innen brede sosiale bevegelser på 1800-tallet. Med framveksten av det moderne velferds- og fritidssamfunnet etter 1960 gikk de tradisjonelle bevegelsene tilbake mens medlems service- og interesseorganisasjoner økte. I 1997 var det totale antall medlemskap 8,4 millioner, eller nærmer to per innbygger. Den frivillige innsatsen i Norge utgjorde 26 heltidsansatte per 1000 innbyggere, sammenlignet med et gjennomsnitt på 20 for syv EU-land, mens den betalte sysselsetningen var mindre. Videre utgjorde velferdstjenester en mindre andel av den frivillige sektoren i Norge enn i EU-landene. Vi finner at modeller fra nonprofitt-litteraturen ikke gjør rede for viktige særtrekk ved den norske frivillige sektoren. Et alternativ er den historisk- institusjonelle ”sosiale opprinnelse” modellen, som på mange måter passer med våre observasjoner. I Norge var imidlertid den frivillige sektoren mindre økonomisk avhengig av offentlige overføringer enn i EU-landene, i motsetning til hva man ville forvente utfra denne modellen. I tillegg er det vanskelig å forklare det høye antallet medlemmer og frivillige i Norge. Vi modifiserer følgelig den ”sosiale opprinnelse” modellen og ser våre funn i sammenheng med den sosiale bevegelses tradisjonen med sterke kulturelle normer for frivillig innsats for felles goder. Det er fremdeles stor villighet til å bidra frivillig, men dette kan endres dersom individualisering og samfunnsmessig modernisering undergraver normene for frivillig arbeid. | nb_NO |
