| dc.description.abstract | Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe. | |
