Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Institusjonenes perspektiv – Delrapport 2

Abstract

Denne rapporten ser nærmere på offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoners syn på hva bruken av frivillige aktører innebærer av (positiv) dynamikk og utfordringer. Mer konkret settes det søkelys på temaer som kulturell selvforståelse, rekruttering og samarbeid samt latente spenninger, utfordringer og gevinster ved kulturfrivillighet. Basert på data innhentet gjennom semistrukturerte samtaler med ledere og ansatte ved utvalgte kulturinstitusjoner og eksplorerende analyser er det tre forhold som peker seg ut. For det første er det en generell oppfatning at kulturfrivilligheten representerer en kulturell merverdi i kulturformidlingen og -forvaltningen ved å bidra med en annen type kulturfaglig kompetanse. Slik sett synes potensialet ved kulturfrivillighet å være mer kultur.

For det andre kommer det frem at dynamikken ved kulturfrivilligheten er knyttet til samspillet mellom de frivillige og kulturinstitusjonen, nærmere bestemt mellom de frivilliges engasjement – som er basert på kulturfaglig kompetanse – og institusjonens rom for å støtte og dra nytte av dette engasjementet. Den positive dynamikken oppstår hvis og når de frivillige og institusjonen møtes i et kulturfaglig kompetanse og interessebasert samspill.

For det tredje opplever kulturinstitusjonene reelle utfordringer knyttet til bruken av frivillige. Disse utfordringene er knyttet til formelle og lovpålagte regler, fysiske rammebetingelser og organiseringen og sikringen av den kulturfaglige kvaliteten i oppgavene frivillige utfører. Samtidig gir institusjonene uttrykk for at dette er praktiske utfordringer som kan løses – med de riktige redskapene og nok ressurser og kompetanser er utfordringene håndterbare. Men det viktigste av alt er at kulturinstitusjonene er samstemte i at gevinsten ved kulturfrivilligheten er langt større enn belastningen som det praktiske arbeidet med å legge til rette for frivilligheten innebærer.