dc.contributor.author | Hellevik, Tale | |
dc.contributor.author | Hellevik, Ottar | |
dc.contributor.author | Østbakken, Kjersti Misje | |
dc.date.accessioned | 2020-01-24T12:11:38Z | |
dc.date.available | 2020-01-24T12:11:38Z | |
dc.date.created | 2019-03-26T17:43:16Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.citation | Søkelys på arbeidslivet. 2019, 36 (1-2), 79-99. | |
dc.identifier.issn | 1504-8004 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2637832 | |
dc.description.abstract | Forskjeller i holdninger har vært trukket fram som en mulig forklaring på den vedvarende kjønnsforskjellen i sykefravær. Vi undersøker om det er kjønnsforskjeller i synet på bruk av sykefravær i situasjoner der dette strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglementet. Analysen viser at kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær. Forskjellen er liten, men robust over tid og mellom aldersgrupper. I tillegg er menn generelt strengere enn kvinner i synet på hva som er rimelige grunner for sykefravær, og hvor lenge et fravær bør vare. | |
dc.language.iso | mis | |
dc.title | Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær | |
dc.type | Peer reviewed | |
dc.type | Journal article | |
dc.description.version | publishedVersion | |
dc.source.pagenumber | 79-99 | |
dc.source.volume | 36 | |
dc.source.journal | Søkelys på arbeidslivet | |
dc.source.issue | 1-2 | |
dc.identifier.doi | 10.18261/issn.1504-7989-2019-01-02-05 | |
dc.identifier.cristin | 1687988 | |
dc.relation.project | Norges forskningsråd: 237993 | |
cristin.unitcode | 7437,0,0,0 | |
cristin.unitname | Institutt for samfunnsforskning | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |