Velferdsstaten fra krise til konsolidering

Abstract

Omkring 1980 tolket mange forskere og samfunnsøkonomer utviklingen i de vestlige velferdsstatene som at det gikk mot en alvorlig krise. Hovedelementer i kritikken var at kostnadsveksten var ute av kontroll, og at velferdsordningene gjorde folk avhengige og tok fra dem styringen av sine egne liv. Utviklingen i norsk velferdspolitikk i tiden etter 1980 tolkes i denne artikkelen som svar på denne kritikken. Den viser at utgiftsveksten er redusert, slik at den ikke lenger stiger sterkere enn bruttonasjonalproduktet. Brukernes autonomi er styrket, og tjenesteyternes makt er blitt begrenset. Kritikken har ikke ført til at velferdsstaten er blitt bygd ned, men at den er blitt bygd om.

Velferdsstaten fra krise til konsolidering