Kjønnsmakt i likestillingslandet

Abstract

Artikkelen tar opp spørsmål om makt og demokrati i Norge fra et kjønnsperspektiv tjue år etter den forrige Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19). Den er strukturert i en del som undersøker tilgang på makt der vi særlig konsentrerer oss om kjønnsskjevheter i eliteposisjoner, og påstanden i utredningen om at kjønnslikestilling har «vikeplikt» i det norske politiske systemet – og i en del om demokrati, der vi retter søkelyset mot forholdet mellom demokrati og internasjonal rettsliggjøring i et kjønnsperspektiv. Vi konkluderer med at selv om «likestillingslandet» Norge fortsatt er preget av kjønnsbestemte maktskjevheter, så er det et mindre dominerende trekk i dag enn for tjue år siden. Likestillingsdebatten er også blitt vesentlig endret og mer inkluderende og åpen for flerdimensjonale og interseksjonelle perspektiver og menns likestillingsutfordringer. Konsekvenser av internasjonal rettsliggjøring eksemplifiseres med EUs påvirkning på likestillingsfeltet, og vi drøfter de sammensatte konsekvensene. For Norges del, tyder mye på at utviklingen stadig fanges godt i bildet av en likestillingsutvikling som er «på vei», men bremses av at mål om likestilling ofte får vikeplikt og må tilpasses de maktkonstellasjoner som «er».

Kjønnsmakt i likestillingslandet