| dc.description.abstract | Makt- og demokratiutredningen konkluderte pessimistisk når det gjaldt borgernes fremtidige mulighet til å delta i demokratiet utenfor valgkanalen og få gjennomslag overfor det politiske systemet. Problemet besto i en svekkelse av sivilsamfunnet som demokratisk infrastruktur, grunnet forvitringen av folkebevegelsesmodellen og en individualisering av deltagelse. I denne artikkelen diskuterer vi utredningens analyser og konklusjoner i lys av eksisterende forskning. Vi tar et bredere perspektiv enn det utredningen gjorde og inkluderer både det organiserte sivilsamfunnet og offentligheten som kanaler for deltagelse og innflytelse. Omdreiningspunktet for analysen er digitalisering av kommunikasjon, og hvordan det har påvirket denne helheten. De siste 20 årene har det organiserte sivilsamfunnet vært preget av vekst og pluralisering, med styrkede muligheter både til mobilisering og til å påvirke politikken fra ulike posisjoner, delvis understøttet av digitaliseringen. Samtidig ser vi et nytt potensiale for deltagelse og mobilisering for borgerne gjennom den digitale offentligheten. Digitaliseringen reiser likevel et sett dilemmaer knyttet representasjon, muligheten for å forme kollektive synspunkter og til å få varig gjennomslag for politiske løsninger nedenfra, gitt den spontane og episodiske mobiliseringen den legger til rette for. | |
