| dc.description.abstract | Soria Moria-erklæringen, som er plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fra 2005, har bidratt til å fremme den frivillige sektorens identitet gjennom å sette «En ny og helhetlig frivillighetspolitikk» på dagsordenen. Når det gjelder frivillige organisasjoner som utfører tjenester på velferdsfeltet er målet at «frivillig sektor fortsatt skal ha gode vilkår for å yte ikke-kommersielle tjenester». I lang tid har imidlertid endringer i administrasjon og styringsformer innen helse, utdanning og sosiale tjenester vært gjenstand for omfattende politiske diskusjoner. Hovedskillelinjene har gått mellom politikere som er for og de som er mot konkurranseutsetting. De ideelle organisasjonene har dermed blitt en blind flekk i politikkutformingsprosessene.
Omfanget av nonprofit velferdstjenester er i utgangspunktet lite både i vesteuropeisk og nordisk sammenligning. Nonprofitorganisasjonene utfører bare 6 prosent av årsverkene på velferdsfeltet. Det er bare Sverige med 4 prosent som har en lavere andel. Selv om det har vært vekst i sysselsettingen fra 1997 til 2004 har den frivillige sektoren ikke klart å holde tritt med veksten på velferdsfeltet. På områder der ideelle organisasjoner utfører tilsvarende tjenester som offentlige og kommersielle organisasjoner, er det tre områder de tilfører et vesentlig bidrag. Det gjelder barnehager, rusbehandling og barnevern. Det er også stor sysselsetting innen rehabiliteringstjenester, men ser vi på helseområdet under ett, utfører de ideelle organisasjonene bare ca 5 prosent av årsverkene. På utdanningsområdet varierer andelene fra 2 prosent av elevene i grunnskolen, 6 prosent i videregående skole, til 14 prosent av studentene i høgere utdanning. Det er bare barnehager og høgere utdanning som har hatt sterk vekst de siste åra.
Mange av organisasjonene opplever at de ikke har fått muligheter til å utvikle selvstendighet og sterke sider som ideelle organisasjoner. Det offentlige overfører i mange tilfeller risiko for variasjon i behov for tjenester til organisasjonene. På en del områder har det skjedd raske og uforutsigbare endringer i driftsavtaler og forhandlingsopplegg. Konklusjonen må derfor bli at når det gjelder vilkårene for å yte ikke-kommersielle tjenester i Norge, har vi i beste fall bare kommet halvveis til Soria Moria. For å etablere bedre vilkår, kan det derfor være nødvendig at det offentlige og de ideelle organisasjonene forhandler om en avtale for å fremme samspillet mellom sektorenes ulike men utfyllende roller, slik man bl.a. har gjort i England og Danmark. Det vil kunne bidra til å etablere de ideelle organisasjonene som viktige og varige bidragsytere på velferdsfeltet, og sikre selvstendighet og særpreg. Den bør også understreke organisasjonenes forpliktelser til integritet, åpenhet og ansvar overfor oppdragsgiverne og mottakerne og til å være kommunikasjonsledd mellom dem. Avtalen kan fungere som et felles referansepunkt for å inngå kontrakter mellom offentlige oppdragsgivere og frivillige organisasjoner.
Konklusjonen må derfor bli at når det gjelder vilkårene for å yte ikkekommersielle tjenester i Norge, har vi i beste fall bare kommet halvveis til Soria Moria. Det kan være nødvendig at det offentlige og de ideelle organisasjonene forhandler om en avtale for å fremme samspillet mellom sektorenes ulike men utfyllende roller, slik man bl.a. har gjort i England og Danmark. | |
