Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWessel-Aas, Jon
dc.contributor.authorFladmoe, Audun
dc.contributor.authorNadim, Marjan
dc.date.accessioned2017-05-15T07:22:41Z
dc.date.available2017-05-15T07:22:41Z
dc.date.created2017-01-09T14:45:38Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.isbn978-82-7763-531-6
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2442448
dc.description.abstractDe siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.
dc.description.abstractHate speech. Report 3: The distinction between criminal hate speech and protected free speech
dc.language.isonob
dc.publisherInstitutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofRapport - Institutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofseriesRapport - Institutt for samfunnsforskning
dc.subjectYtringsfrihet
dc.subjectRettskilder
dc.subjectLegal sources
dc.subjectJuridisk utredning
dc.subjectLegal assessment
dc.subjectHatefulle ytringer
dc.subjectHate speech
dc.titleHatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer
dc.title.alternativeHate speech. Report 3: The distinction between criminal hate speech and protected free speech
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.subject.nsiVDP::Sosiologi: 220
dc.subject.nsiVDP::Sociology: 220
dc.source.pagenumber43
dc.source.issue2016:16
dc.identifier.cristin1423546
dc.relation.projectBarne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir): 10168
cristin.unitcode7437,0,0,0
cristin.unitnameInstitutt for samfunnsforskning
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel