Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Abstract

I denne rapporten spør vi: Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Vi bruker resultatene fra to forsøk med stemmerett for 16-åringer i utvalgte norske kommuner (ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015) til å besvare spørsmålet. Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. Konkret finner vi: • Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer er overraskende høy, og ligger så vidt under deltakelsesnivået for alle velgere samlet. Den totale valgdeltakelsen blir altså uendret av at 16- og 17-åringer får stemmerett. • Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å delta senere i livet øker. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket. • De sosiale forskjellene i valgdeltakelse som vi ser i den voksne befolkningen ser ut til å være like store blant ungdommer. • Det er kun små forskjeller i politiske preferanser og stemmegivning mellom ungdommer og voksne. • Lokalmedienes dekning av forsøket har alt overveiende vært positiv; kritiske stemmer har vært så å si fraværende. • Når stemmerettsalderen senkes så øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder.

What happens when 16-year-olds are allowed to vote?