Visjonen som brast : Forbrukersamvirkets møbelsatsing 1993-2001

Abstract

Det eksisterer lite forskning som systematisk beskriver og analyserer drivkreftene bak større tapsprosjekter i næringslivet. Denne rapporten tar for seg Forbrukersamvirkets forsøk på å etablere en landsdekkende forbrukereid møbelkjede. Satsingen foregikk fra 1993 til 2001 og var et ledd i organisasjonens langsiktige strategi om å utvide virksomheten til ulike faghandelsbransjer. Satsingen ble drevet av Norges Kooperative Landsforening (NKL), gjennom Det norske Møbelsenter. Satsingen var imidlertid ikke vellykket og samlet sett tapte NKL omlag 400 millioner kroner på engasjementet i møbelbransjen. Rapporten beskriver hendelsesforløpet i detalj. Videre gir rapporten en analyse av årsakene til at satsingen ikke lyktes. Konklusjonen er at satsingen bar preg av flere uheldige disposisjoner som samlet sett resulterte i en betydelig omsetningssvikt i butikkene. For det første vektlegges den raske veksten i prosjektets tidlige fase. Denne medførte betydelige økonomiske og organisatoriske problemer. Videre innebar samarbeidet med det private selskapet Idé Skeidar flere svært uheldige konsekvenser. Blant annet sviktet engrossystemet, den styringsmessige kontrollen ble svekket og organisasjonen mistet motivasjon og salgsfokus. Til slutt vektlegges de stadige reorganiseringene. Disse resulterte i tap av rutiner, redusert arbeidsmiljøkvalitet og ytterligere tap av salgsfokus. Det formelle ansvaret for satsingen påligger styret og representantskapet i NKL. Samtidig drøftes forhold som kan tilsi at administrasjonen i NKL har hatt en betydelig faktisk innflytelse over sentrale beslutninger. Det er imidlertid få forhold som taler for at den kooperative driftsformen i seg selv var en årsak til utfallet. De mer overordnede årsakene må knyttes til andre faktorer. For det første gikk NKL her inn i en ny bransje uten tilstrekkelig kompetanse og forståelse for denne. For det andre forsøkte NKL på feil grunnlag å revolusjonere driftsformene i denne bransjen. For det tredje var NKL svært utålmodig i forhold til resultatene. Endelig skapte styringsstrukturene problemer med å oppnå en hensiktsmessig styring og ledelse av kjeden.