Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet

Abstract

Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.