Lokalvalget i 1999: Rekordlav og rekordhøy deltakelse

Abstract

Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999 er temaet for rapporten. Tittelen – «Rekordlav og rekordhøy deltakelse» – refererer, for det første, til en rekordlav valgdeltakelse, 60,4 prosent. Men også en annen type deltakelse kunne vise til en rekord, i dette tilfelle en toppnotering. Nemlig den såkalte direkte politiske deltakelse som foregår mellom valgene i form av forsøk på å påvirke myndighetene. Dvs ulike former for pressmidler som underskriftskampanjer, henvendelser til folkevalgte representanter og aksjoner. Den rekordlave deltakelsen, valgdeltakelsen, vies mer oppmerksomhet enn den rekordhøye. Et spørsmål stilles: Er den lave deltakelsen et tegn på at lokaldemokratiet ikke fungerer? Et signal om at noe er galt? Eller er den, tvert imot, et uttrykk for en tilfredshet med tingenes tilstand? Ikke bare valgdeltakelsen viste et lavmål. For Arbeiderpartiet må vi tilbake til 1920-tallet for å finne en tilsvarende lav notering. Arbeiderpartiets tilbakegang var særlig markert i de sentrale og folkerike strøkene. I utkantkommuner kunne derimot status quo registreres. En panelundersøkelse gjør det dessuten mulig å følge Arbeiderpartivelgernes vandringer fra kommunestyrevalget i 1995 til 1999. De største tapene hadde partiet i forhold til Høyre, trass i at partiets politiske kurs er blitt dreid mot høyre.Panelundersøkelsen gir også et bilde av de totale velgervandringene. I alt skiftet 34 prosent parti fra 1995 til 1999. Om bevegelser ut og inn av hjemmesitternes rekker også trekkes inn, blir tallet 43 prosent. Omfanget av velgerbevegelsene er for øvrig svært sammenliknbart med hva tilsvarende panelundersøkelser har avdekket ved de to siste stortingsvalgene.

Lokalvalget i 1999: Rekordlav og rekordhøy deltakelse