Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?

Abstract

Det norske arbeidsmarkedet er varig kjønnsdelt. Kjønnssegregering er en viktig forklaring på kjønnsforskjellene i lønn og er nær knyttet til arbeidstid, arbeidsforhold og karriereutvikling. I den offentlige debatten er lønnsgapet mellom kvinner og menn særlig blitt problematisert som et spørsmål om kjønnssegregering i arbeidsmarkedet og som et spørsmål om individuelle valg og individuell adferd. Samtidig er lønnsnivået systematisk lavere i forhandlingsområder der andelen kvinner er høyest. Denne rapporten ser på de underliggende årsakene som kan hjelpe oss til å forstå lønnsgapet mellom kvinner og menn i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten legger særlig vekt på å undersøke om det er individuelle valg eller strukturelle faktorer ved arbeidsmarkedet som kan forklare lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Selv om dette er viktig å understreke, tar det oppmerksomhet bort fra andre grupper. For eksempel har den kvinnedominerte offentlige sektoren kontinuerlig lavere lønninger enn sammenlignbare sektorer som er mannsdominert. Hvordan likelønnsproblemet forstås og presenteres, har viktige implikasjoner for de politiske løsningene som blir iverksatt. Dokumentanalysen vil derfor konsentrere seg om hvordan lik lønn forstås i den norske debatten, og særlig om hvordan det forstås av Landsorganisasjonen (LO). Spesielt settes det søkelys på hvordan likelønn blir diskutert i tilknytning til lavlønnssektoren og offentlig sektor.