Utsetting og atypisk arbeid i foretak: Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019

Abstract

I denne rapporten har vi brukt regnskapsdata på foretaksnivå til å undersøke bruken av utsetting av arbeidskraft og atypisk arbeid i foretak: bredt definert som all bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester som ikke er direkte, faste ansettelser. Våre hovedmål på utsetting og atypisk arbeid er innleie/underentreprise og midlertidige/korte jobber som andel av totale arbeidsmarkedskostnader. Utgiftene til innleie/underentreprise stiger fra i underkant av 6 % til i overkant av 8 % i løpet av perioden 2006–2019. Utgifter til midlertidige/korte jobber ligger noe stigende på rundt 5 % etter 2015. Det er store forskjeller mellom bransjer i bruken av utsetting og atypisk arbeid, både i type og omfang. Innleie/underentreprise henger positivt sammen med lønnsomhet og størrelse. Foretak med høye(re) andeler innleie/underentreprise har høyere driftsmarginer, driftsinntekter og markedsandeler. Dette gjelder også innad i foretaket: Mer innleie/underentreprise er assosiert med høyere lønnsomhet og vekst. Gjennomsnittslønninger for direkte ansatte er høyere i foretak med høy andel innleie/underentreprise. Videre økninger i andel innleie/underentreprise er imidlertid assosiert med dårligere lønnsutvikling for de direkte ansatte. Foretak med høy andel innleie/underentreprise har også flere direkte ansatte. Innad i foretak var det i begynnelsen av perioden slik at økte andeler innleie/underentreprise hang negativt sammen med andelen direkte ansatte. Dette jevnet seg ut over perioden, og de siste årene har det ikke vært slik substitusjon av direkte ansatte for innleie/underentreprise. Det har imidlertid heller ikke vært en (stor) positiv sammenheng, noe som indikerer at vekst i foretak med mye innleie/underentreprise gjennomføres ved hjelp av nettopp økt innleie/underentreprise og ikke samtidig økte egne direkte ansettelser.