Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFladmoe, Audun
dc.contributor.authorEnjolras, Bernard
dc.date.accessioned2023-01-05T07:44:29Z
dc.date.available2023-01-05T07:44:29Z
dc.date.created2022-11-14T15:11:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-7763-759-4
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3041076
dc.description.abstractDette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.
dc.description.abstractFrivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022
dc.language.isonob
dc.publisherSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
dc.relation.ispartofSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
dc.relation.ispartofseriesSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
dc.titleFrivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022
dc.title.alternativeFrivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber34
dc.source.volume2022
dc.source.issueNotat
dc.identifier.cristin2073697
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel