Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTeigen, Mari
dc.date.accessioned2023-02-21T08:22:50Z
dc.date.available2023-02-21T08:22:50Z
dc.date.created2023-02-20T09:08:23Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-7763-765-5
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3052554
dc.description.abstractDenne kunnskapsoversikten oppsummerer foreliggende kunnskap om kjønnsbalanse i styre og ledelse i næringslivet, med vekt på virkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer. Lovregulering av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer, vedtatt av Stortinget i 2003, har vært et effektivt virkemiddel for å øke kvinneandelen i de bedriftsstyrene som har vært omfattet av dette. Endringen er særlig tydelig for allmennaksjeselskapenes styrer, hvor kvinneandelen var svært lav på begynnelsen av 2000-tallet og nå er på mer enn 40 prosent. Det er imidlertid ikke identifisert ringvirkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i styrer til ledelsen i selskapene som er omfattet, eller til styrer som ikke er omfattet. Kvinneandelen i styrene for de private aksjeselskapene er lav og har endret seg lite i løpet av de siste tjue årene. Kjønnsrepresentasjon i toppledelsen ser ikke ut til å påvirkes av om virksomhetene er omfattet av krav om kjønnsrepresentasjon i styret eller ikke. Forskning finner imidlertid en økende oppslutning blant toppledere om kjønnskvotering i bedriftsstyrer, og at oppslutningen særlig har økt blant toppledere i næringslivet. Antallet allmennaksjeselskap er halvert i løpet av den siste tjueårsperioden, men forskning tyder på at det er sammensatte årsaker til reduksjonen. Studier av sammenhengen mellom regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer og virksomheters lønnsomhet varierer. Målt som samvariasjon mellom kjønnsbalanse og mangfold og lønnsomhet viser studier at de mest lønnsomme selskapene oftere har kjønnsbalanse og mangfold i ledergruppen. Forskning av kausale sammenhenger mellom kjønnsbalanse i styre og ledelse og lønnsomhet viser varierende resultater. Studier av rekruttering til styrer i forbindelse med innføring av regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer tyder på at de nye kvinnelige styremedlemmene ble rekruttert på omtrent samme måte som mannlige styremedlemmer. Det er en viss forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til bakgrunn. Den viktigste forskjellen er at kvinnene oftere har bakgrunn fra topplederstillinger, mens mennene oftere har bakgrunn som eiere og partnere. Forskning på barrierer for kvinners karriere viser at det ikke er kjønnsforskjeller i preferanser og ambisjoner, men peker på at betingelser for karriere særlig er utfordrende for kvinner med barn. Dette er samtidig en problemstilling med økende aktualitet for yngre menn i næringslivet. Basert på forskningen på kjønnsforskjeller i barrierer anbefales det at tiltak særlig rettes inn mot kartlegging og undersøkelser av betingelser for karriere, med særlig vekt på hvordan ulik organisering av arbeidsprosesser kan virke fremmende eller hemmende for kvinners og menns karrieresituasjon og muligheter.
dc.description.abstractKunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse
dc.description.abstractGender balance in boards and management in business – an overview of existing research
dc.language.isonob
dc.publisherInstitutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofRapport – Institutt for samfunnsforskning
dc.relation.ispartofseriesRapport – Institutt for samfunnsforskning
dc.titleKunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse
dc.title.alternativeKunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse
dc.title.alternativeGender balance in boards and management in business – an overview of existing research
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber38
dc.source.issue2023:1
dc.identifier.cristin2127396
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel