| dc.description.abstract | Denne rapporten skal være til nytte for dem som iverksetter, følger opp og søker å forstå inkluderingstiltak blant barn og unge – enten det er sentrale myndigheter eller institusjoner, kommuner eller frivillige organisasjoner eller for andre aktører. Bidraget er å vise til sentrale indikatorer, datakilder og metoder – samt litteratur som er relevant i denne sammenhengen. Rapporten går inn på litteratur fra forskning som har sett på inkluderingsarbeid, og som belyser barn og unges fritidsdeltakelse, inkludert det som framstår som muligheter og barrierer i forbindelse med deltakelse. Den viser også til eksempler på datamateriale fra Norge, konkrete empiriske funn om barn og unges deltakelse, samt litteratur som illustrerer ulike metodetilnærminger som kan anvendes i forbindelse med inkluderingsarbeid. Rapporten presenterer en rekke indikatorer, metoder, datakilder og analysetilnærminger som kan brukes i forbindelse med implementering og evaluering av inkluderingstiltak. I kapittel 2 viser vi til at det er en rekke type tiltak som kan betegnes som inkluderingstiltak, som fritidskort, lokal fritidskasse, kultur- og aktivitetskort, aktivitetsguide og utstyrssentraler. Kapitelet tar også for seg noen muligheter og barrierer som er verdt å være oppmerksom på i forbindelse med inkluderingsarbeid. I kapittel 3 viser vi at deltakelse kan fanges inn gjennom flere sentrale dimensjoner: medlemskap og oppmøte, bredde (deltakelse i ulike typer aktiviteter), hyppighet (frekvens i deltakelsen), varighet (hvor lenge man har deltatt) og engasjement (grad av involvering i aktiviteten). For initiativtakere og forskere er det viktig å se deltakelsen i sammenheng med en rekke ulike faktorer: kjønn, alder, sosioøkonomisk status, ferdigheter, interesse og motivasjon, relasjoner til jevnaldrende og foreldre, aktivitetskontekst og lokalsamfunnskontekst. I kapittel 4 viser vi at det finnes ulike kilder til data om deltakelse, slik som Ungdata-undersøkelsene, data som samles inn gjennom ulike tiltak, organisasjonsregistre, og ulike kilder til kommunedata. Videre kan disse typene data brukes både til deskriptiv analyse som gir viktig innsikt i faktiske forhold, til mer avanserte statistiske analyser der man også kan si noe konkret om effekter av tiltak. Rapporten gir en oversikt over indikatorer, datakilder og analyseteknikker som kan være nyttig for bruk både i kommuners og organisasjoners arbeid med inkludering av barn og unge så vel som i forskningssammenheng. | |
