| dc.description.abstract | Befolkningen i Norge bidrar med et antall timer frivillig arbeid for frivillige organisasjoner som er på et internasjonalt høyt nivå, og andelen av som deltar er rekordhøy. Blant seniorene, dvs. aldersgruppene over 50 år, blir imidlertid andelen av befolkningen som deltar og det gjennomsnittlige antallet timer frivillig arbeid de utfører lavere jo eldre de blir. Andelen av de frivillige arbeidstimene reduseres raskt fra 60-års alder. Siden deltakelse i frivillig arbeid innebærer mange positive muligheter for den enkelte og er viktig for samfunnet, er det av stor betydning å finne ut hva dette skyldes. Analysene er basert på Omnibusundersøkelsen fra mai/april 2004, en representativ utvalgsundersøkelse av befolkningen mellom 16 og 79 år. Resultatene viser at kvinnelige seniorer har en lavere deltakelsesrate og bidrar med en mindre andel av de frivillige arbeidstimene. Nedgangen inntrer ved lavere alder enn for menn. Det er ingen systematiske forskjeller mellom landsdeler, men det er en mindre andel aktive seniorer i storbyene. De bidrar med en mindre andel av det frivillige arbeidet enn på mindre steder. Gruppene med høyere utdanning har jevnt over høyere deltakelsesrate og bidrar med flere timer i gjennomsnitt enn andre. Deltakelsen i frivillig arbeid øker også med inntektsnivå. De som har barn under 20 år eller som lever i et parforhold, deltar i større grad og med flere timer frivillig arbeid enn andre. Enslige seniorer har de laveste deltakelsesratene. Yrkesaktive seniorer har dessuten en høyere deltakelsesrate enn ikke yrkesaktive. I hovedtrekk er de gruppene som bruker mindre tid på frivillig arbeid enn andre gjengangere som underrepresenterte på mange viktige samfunnsområder som for eksempel når det gjelder betydningsfulle stillinger i arbeidsliv og politikk. Dette kan skyldes at mange frivillige organisasjoner er preget av selektiv integrasjon. Ulike alders- og befolkningsgrupper deltar i ulik grad og i ulike organisasjoner. Mange av de samme utstøtelsesmekanismene ser ut til å gjøre seg gjeldende i frivillig arbeid som i arbeidslivet. Det stilles høyere krav til utdannelse, relevant erfaring, nettverk, personlige egenskaper og at man er mest mulig lik de mest toneangivende personene i miljøet. Dermed er de gruppene som kunne hatt mest nytte av å delta i frivillig arbeid med tanke på å utvikle seg personlig, lære nye ting, få sosial kontakt og større nettverk, blant de minst aktive. Holdninger og manglende tilrettelegging i organisasjonene kan være årsaker til dette. I tillegg kan hindre for bevegelseshemmede og folk med orienteringsvansker i offentlig transport, gatemiljø og bygninger medvirke. Dette må imidlertid bli temaer for videre forskning. | |
