| dc.description.abstract | om del av ISFs oppdrag med å følgeevaluere arbeidet med Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) skal det leveres årlige delrapporter.Denne andre rapporten i rekken tar for seg sju av enkelttiltakene i planen, og diskuterer effekten av dem. Dette brukes som utgangspunkt for å reflektere over arbeidet med handlings-planen i sin helhet. De sju enkelttiltakene er:
Minoritetsrådgiverordningen ved videregående skoler (tiltak 4) og integreringsrådgiverordningen ved uten-riksstasjonene (tiltak 31)
Botilbudene for utsatte for tvangsekteskap over og under 18 år (tiltak 27 og 28).
Drammensprosjektet (tiltak 23) og Kompetanseteamet (tiltak 19).
Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid (tiltak 17)
Rapporten konkluderer med at handlingsplanen har ført til en styrking både av hjelpetiltak og av det forebyg-gende arbeidet mot tvangsekteskap. Når det gjelder hjelpetiltak fremheves Drammensprosjektet som et eksempel på gode modeller for lokalt samarbeid. Det er svært viktig at arbeidet med å formidle slike lokale samarbeidsprosjekter intensiveres i tiden fremover. Videre har botilbudene blitt styrket med nye plasser, og kanalene inn i tilbudet er blitt flere, blant annet gjennom minoritets- og integreringsrådgivernes arbeid.
Samtidig peker vi på at det synes å ha oppstått en glipe mellom de frivillig organiserte kanalene for hjelp og hjelpeapparatet, og at det eksisterer huller i inngangsfasen til tilbudene. Det vil være et mål både innenfor hjelpetilbudet og det forebyggende arbeidet å utforme en plattform for samvirke mellom offentlige og ikke-offentlige aktører som kan sikre gjensidighet, kompetanseoppbygging og langsiktighet.
Rapporten retter et spesielt fokus mot samarbeid og koordinering mellom ulike aktører innenfor tvangsek-teskapsfeltet og konkluderer med at dette bør styrkes. Et sentralt punkt er at forankringen av arbeidet i skole-sektoren går langsomt, og at det i det videre arbeidet kreves sterkere samordning med skolemyndighetene på ulike nivåer. Videre mener vi at arbeidet på regionalt nivå bør gjennomtenkes og utredes med tanke på samordning. Med utgangspunkt i ulike tiltak bygges det nå nettverk og kompetanse både på lokalt og regio-nalt nivå, men disse krysser sektorområder og er til dels lite samordnet. Dette hemmer både kompetanseut-vikling og mulighet til å gi hjelp på tilpassede måter.
I rapportens avsluttende diskusjon gjør rapporten en vurdering av forankringen arbeidet med handlingsplanen så langt har hatt, samt gjør refleksjoner om videre forankring av arbeidet, med tanke på mainstreaming i andre arbeids- og politikkfelter. Rapporten tar til orde for at det arbeides for en videreføring av arbeidet i form av en ny, felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Rapporten foreligger kun i digitalt format. | |
