Velferdstiltak i private bedrifter : En litteraturgjennomgang.
Research report
View/ Open
Date
2009Metadata
Show full item recordCollections
- Rapport/Avhandling ISF [367]
Original version
ISF-rapport. 54 p. Institutt for samfunnsforskning, 2009Abstract
I hvilken grad gir private bedrifter velferdsgoder til sine ansatte? Og hva er bedriftenes motiver for å gi slike goder? I denne rapporten skal vi vise hvordan disse spørsmålene er besvart i tidligere forskning. Vi konsentrerer oss om to typer velferdstiltak – familievennlige ordninger og tiltak for å integrere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Vi identifiserer temaer og områder hvor det er behov for mer forskning.
Internasjonalt er fokuset på et familievennlig arbeidsliv økende. Hvordan man skaper en balanse mellom arbeidsliv og familieliv er et tema både for politikk og forskning i de fleste industrialiserte land. I rapporten forsøker vi å si noe om hva familievennlig tiltak er og hvordan det ser ut i ulike velferdsstater. I Norge har det vært relativt lite fokus på familievennlige tiltak på bedriftsnivå. Det henger sammen med at i Norge er familiepolitikk i stor grad et offentlig ansvar og at forholdet mellom arbeid og familie i stor grad er regulert via statlige velferdsordninger. Dermed har mulige konflikter mellom arbeid og omsorg i stor grad blitt holdt utenfor arbeidslivets ansvarsområde. Det er mulig at det er under endring ettersom arbeidslivet endrer karakter og det blir flere kvinner i høyere stillinger som krever arbeidstid utover normalarbeidsdag. Det kan bidra til at nye behov for å legge forholdene til rette for å kombinere jobb og familie vil dukke opp.
Vi peker i rapporten også på omsorgsforpliktelser for eldre er et tema som har fått relativt liten oppmerksomhet. Det er et tema som vil bli mer aktuelt i en tid hvor det er økt etterspørsel etter arbeidskraft og økt fokus på å holde på eldre arbeidstakere. Mange av disse arbeidstakerne vil være i en situasjon hvor de er både yrkesaktive og gir praktisk hjelp eller pleie til gamle foreldre. Vi har liten kunnskap om hvordan arbeidslivet imøtekommer denne omsorgssituasjonen og hvordan det tilrettelegges for en slik «eldreomsorgsklemme».
Den tilgjengelige internasjonale forskningen viser at ledelsens holdninger betyr mye for innsatsen for utsatte arbeidstakere. Toppledere og personalledere som er opptatt av å ta et sosialt ansvar for denne gruppen av arbeidstakere bidrar til at bedriftene i praksis setter i verk tiltak for dem. Også fagforeninger som legger vekt på å vise et sosialt engasjement har betydning for bedriftenes innsats. Andre studier viser at holdningene blant arbeidslederne og de ansatte kan være avgjørende for om man får til en vellykket integrasjon av funksjonshemmede. Negative oppfatninger kan være et vesentlig hinder for integrasjon.
Økonomiske hensyn synes å spille en viktig rolle i arbeidsgivernes vurderinger av hvor mye de skal gjøre for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. I dårlige tider er de mindre villige til å bruke ressurser på å holde på slike ansatte. Mange ledere kvier seg for de ekstra utgiftene som er forbundet med å ta inn funksjonshemmede utenfra. I alle fall mener de at myndighetene bør bidra med økonomiske tilskudd for at de skal ta på seg oppgaven å med integrere dem.