Show simple item record

dc.contributor.authorErdvik, Irina Burchard
dc.contributor.authorErvik, Rune
dc.coverage.spatialBergen/Osloen_US
dc.date.accessioned2022-01-12T14:48:08Z
dc.date.available2022-01-12T14:48:08Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-7763-719-8
dc.identifier.issn1891
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2837166
dc.description.abstractOrganiserte fritidsaktiviteter kan være viktig for at barn og unge får oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring (Strandbu, Stefansen & Smette, 2016), og betydningen av organiserte fritidstilbud i barn og unges liv bidro til at regjering og frivillighet gikk sammen om Fritidserklæringen, en felles innsats for at barn og unge skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Med utgangspunkt i dette var målet med denne rapporten å undersøke hvordan organisasjoner arbeider for å inkludere grupper som deltar lite, for eksempel barn og unge fra familier med lavinntektsutfordringer eller minoritetsbakgrunn, hvilke ressurser som mobiliseres, hvilke barrierer organisasjonene møter på, og hvilke lokale ordninger og tiltak som kan bidra til inkludering i frivilligheten. Rapporten er basert på kvalitative data innhentet gjennom semistrukturerte én-til-én-intervjuer med i alt 18 representanter fra frivillige organisasjoner i fire kommuner. Undersøkelsen viser at om lag halvparten av informantene var kjent med Fritidserklæringen, og således at erklæringens mål om inkludering av barn og unge bare delvis har satt seg eller har blitt styrket på grasrotnivået. Representantene for de frivillige organisasjonene formidler imidlertid i stor grad at de er opptatt av inkludering, og mange forteller at de jobber aktivt med dette i egen organisasjon. Organisasjonene har likevel varierende forutsetninger for å inkludere bredt. Vi finner her et skille mellom de organisasjonene som er overveiende aktivitetsorienterte, og de som i større grad er deltakerorienterte og mindre rettet mot spesifikke aktiviteter, der det sistnevnte synes å fremme inkluderingsarbeidet. I tillegg til organisasjonenes grad av deltakerorientering fremstår samarbeid med kommunen som sentralt for å lykkes i inkluderingsarbeidet. I lys av betydningen av god dialog og samarbeid med kommunen i inkluderingsarbeidet, samt organisasjonenes ønske om mer kommunal støtte, er det behov for mer kunnskap om kommunenes arbeid i relasjon til frivilligheten hva gjelder realisering av Fritidserklæringen og inkludering av alle barn og unge i fritidsaktivitet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektoren_US
dc.relation.ispartofseriesRapport;2022:2
dc.rightsAn error occurred on the license name.*
dc.rights.uriAn error occurred getting the license - uri.*
dc.titleFrivillige organisasjoners arbeid for inkludering av barn og unge: Barrierer, virkemidler og samspill med kommunene i inkluderingsarbeideten_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200en_US
dc.source.pagenumber93en_US
dc.identifier.cristin1979543


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record