Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 2: Bruk og merverdi

Abstract

Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller i noen få tilfeller rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv. Offentlige dokumenter som omtaler utstyrssentralene, fremhever dem ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie (Erdvik et al., 2023). Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi hvem som bruker utstyrssentralene, hvorfor de brukes, og hvordan låntakerne opplever utstyrssentralenes formål. For det andre undersøker vi hvordan låntakerne opplever utstyrssentralenes merverdi i lokalsamfunnet. Rapporten baserer seg på data fra en spørreundersøkelse besvart av 8955 låntakere med en låneprofil i BUA-nettverket (tilsvarende en svarprosent på 19,4) og semistrukturerte en-til-en-intervjuer med 16 låntakere ved 6 utstyrssentraler i 5 kommuner.

Undersøkelsen viser at låntakerne knytter flere formål til utstyrssentralene, og det er særlig stor enighet om at utstyrssentralenes formål er å bidra til at de som ikke har utstyr tilgjengelig ogvokser opp i en lavinntekts- eller minoritetsfamilie, kan delta i aktivitet. Mens redusert miljøbelastning er det formålet færrest assosierer med utstyrssentralene, er miljøhensyn den vanligste begrunnelsen for å benytte seg av en utstyrssentral.

Ved å være utformet som et universelt tilgjengelig tilbud balanserer utstyrssentralene mellom å treffe de som trenger det mest, og å oppleves mindre stigmatiserende gjennom å være universelt tilgjengelige for alle deler av befolkningen. Totalt sett fremstår tilgjengeligheten som god og bruksterskelen som lav. Inntrykket fra intervjumaterialet er at «alle» er mulige lånere ved utstyrssentralene, og når spørreundersøkelsen også viser at 95 prosent av respondentene ikke opplever at det er flaut å låne, taler dette for at tilbudet ikke virker stigmatiserende.

Låntakere som er unge eller har minoritetsbakgrunn, bruker sentralene oftere enn andre. Utstyrssentralene er imidlertid gjenstand for sporadisk bruk, og den vanligste brukshyppigheten blant låntakerne i vår spørreundersøkelse er én til tre ganger i året, noe som også understøttes av intervjumaterialet. Med bakgrunn i dette – og i at et av utstyrssentralenes hovedmål er å redusere økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i fritidsaktivitet – er det viktig å fremheve at denne undersøkelsen ikke tilsier at utstyrssentralene vil bidra direkte til økt deltakelse i organiserte, regelmessige fritidsaktiviteter. Dette vil kreve kontinuerlig tilgang til utstyr snarere enn sporadisk lån. Imidlertid vil utstyrssentralene gi tilgang til utstyr man bruker en gang innimellom, og tilbudet vil dermed kunne bidra til at barn og unge får muligheten til å prøve ut aktiviteter som de kanskje ellers ikke hadde fått prøvd. Det kan ligge et uforløst potensial i å videreutvikle utstyrssentralene gjennom å se på organisering eller muligheter for samarbeid som Kunnskap om virkning og drift av 150 utstyrssentraler også kan bidra til å understøtte den mer regelmessige, organiserte aktiviteten for barn og unge, i tråd med Fritidserklæringen.

Utstyrssentraler kan ha en merverdi knyttet til eksempelvis mer fysisk deltakelse og bedret folkehelse, miljømessig bærekraft og inkludering gjennom gratisprinsipp og universalisme. Låntakerne ønsker seg bred markedsføring, utvidede åpningstider og god tilgjengelighet i form av sentral plassering, kort reiseavstand, egnede åpningstider og tilstrekkelig utstyrstilbud. Informantene drøfter også mulighetene for at utstyrssentralene kan utformes som «mobile» enheter (lignende bokbåter og bokbusser) og samlokaliseres med andre funksjoner (som bibliotek eller skoler) [...]