Rekrutteringsmønstre, erfaringer og holdninger til styrearbeid blant ASA-selskapenes styrerepresentanter

Høsten 2009 gjennomførte Institutt for samfunnsforskning en spørreundersøkelse blant alle styremedlemmer i norske allmennaksjeselskaper. Formålet var å øke kunnskapen om hvordan styremedlemmer rekrutteres, hva slags kompetanse de vurderer at de selv har og hvordan arbeidet i styret foregår. Undersøkelsens bakteppe er innføringen av lovbestemt regulering av styresammensetningen i allmennaksjeselskapsstyrer med hensyn til fordelingen mellom menn og kvinner (kvoteringsregelen).

Undersøkelsen viser at det er få forskjeller mellom kvinner og menn i styrer: Styremedlemmene rekrutteres gjennom sitt profesjonelle nettverk, i halvparten av tilfellene av en valgkomité, de har lang utdannelse, og er ofte økonomer eller ingeniører. De er ledere eller partnere på sin arbeidsplass. Menn og kvinner har samme oppfatning av hva som er styrets viktigste oppgaver,

Undersøkelsen avdekker også forskjeller mellom menn og kvinner i styrer: Kvinnene er yngre og har lengre utdan-nelse enn mennene, og mennene har flere styreverv enn kvinnene. Mennene opplever at de oftere får gjennomslag for egne synspunkter og de stiller også oftere spørsmål som avviker fra den gjengse oppfatning i styret. Kvinner er i høyere grad enn menn uavhengige av eierne og selskapet/konsernet. Det skyldes at de i mindre utstrekning er eiere og at de i mindre utstrekning jobber i selskapet selv (med unntak av medarbeidernes representanter i styret).

De aller fleste styremedlemmer er nøytrale eller positive til kvoteringsregelen. Gode erfaringer er at nye perspektiver fremmes og at det blir mer diskusjon i styrene. For de få som er negative til kvoteringsregelen (stort sett menn), er den hyppigst nevnte utfordringen at kvinnene som er kommet inn i styret nylig, mangler viktig kompetanse og innsikt.