| dc.description.abstract | Rapporten er en framstilling av resultater, erfaringer og forandringer fra de norske frivillighetssentralene i perioden 1993-2003. Innledningsvis diskuteres ideologiske og politiske brytninger som lå forut for opprettelsen og hvilken plass sentralene har fått i det velferdspolitiske landskapet. Fra starten av har sosiale tiltak i helse- og sosialsektorens virkefelt vært en grunnpilar i frivillighetssentralens arbeid. I siste del av 1990–årene skjedde det imidlertid et skifte, der omsorgs orienteringen ble tonet ned, til fordel for en bredere nærmiljøorientering. Det er i dag mulig å dele inn sentralene i tre aktivitets profiler ut fra hva som utgjør tyngdepunktet i aktiviteten. Hjelpesentralen har en relativ smal orientering mot praktisk hjelp og sosiale tiltak. Møteplasssentralen, som utgjør langt de fleste sentralene, kjennetegnes av en stor bredde i sosiale omsorgstiltak, så vel som i fritids- og nærmiljøaktiviteter. Nærmiljøsentralen, som det er færrest av, ser sentralen som en drivkraft for å skape et levende lokalmiljø, og retter innsatsen mot hele lokal-befolkningen. Rapporten diskuterer deretter noen av rammevilkårene som har virket inn på utviklingen av sentralene; Eierform, samarbeidspartnere og faglig gjøring av daglig ledere. Avslutningsvis diskuteres hvordan sentralene kan inngå som lokale koordineringsorgan av frivillig virke, der de inngår som en koordinerende buffer mellom kommunale organ og lokale organisasjoner og andre frivillige aktører. | |
