Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMyksvoll, Thomas M.
dc.contributor.authorArnesen, Daniel
dc.contributor.authorErdvik, Irina Burchard
dc.date.accessioned2023-05-30T08:10:07Z
dc.date.available2023-05-30T08:10:07Z
dc.date.created2023-05-26T10:21:13Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-7763-791-4
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3069259
dc.description.abstractOrganiserte fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og ungdoms liv i Norge. Nasjonale myndigheter, og frivillige organisasjoner selv, ser på deltakelse i slike aktiviteter som viktig for at unge skal utvikle felleskap, identitet og mestring og tilegne seg ferdigheter og erfaringer. Det er imidlertid forskjeller i hvem som deltar, i hvilke aktiviteter de deltar i, og hvor ofte de gjør det. Sosioøkonomisk status, kjønn og kulturell bakgrunn er blant faktorene som bidrar til slike forskjeller. Denne rapporten undersøker kommunenes perspektiver på barrierer barn og unge har for å delta i organiserte fritidsaktiviteter, og hvordan dette løses. Rapporten belyser kommunenes politikk og organisering på feltet, hvordan kommunene tilrettelegger for samarbeid med barn og unge og frivillige organisasjoner om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og hva slags rolle og betydning kommunene opplever at staten har på området. Kommunene opplever hovedsakelig tre barrierer for deltakelse som sentrale: økonomi, informasjon og geografisk avstand. Disse barrierene tas tak i av kommunene gjennom ulike typer tiltak, som direkte økonomisk støtte og kontinuerlig arbeid med kommunikasjon for å synliggjøre lokale tilbud. Når det gjelder geografisk avstand, har færre kommuner egne tiltak, men de gjør seg i stedet ofte avhengige av frivillig innsats. Kommunenes overordnede planverk og strategier preges av en generell og universell tilnærming til barn og unges aktivitetstilbud. Når den overordnede politikken skal oversettes til konkrete tiltak i de ulike avdelingene, blir tiltakene ofte preget av å innrette seg mot spesifikke og/eller sårbare grupper med behov for tiltak og tilbud. Det samarbeides også ofte med barn og unge og de frivillige organisasjonene, men det varierer hvor formalisert dette samarbeidet er. Kommunenes syn på statlig nivå er preget av et ønske om mer forutsigbarhet rundt tilskuddsordninger. Det ønskes også ofte en sterkere lokal forankring av midler og i opprettelsen av lokale tilbud og aktiviteter.
dc.description.abstractFritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter
dc.description.abstractLeisure for All? Municipal Policies for Inclusion of Children and Youth in Organized Leisure Activities
dc.language.isonoben_US
dc.publisherSenter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektoren_US
dc.relation.ispartofRapport – Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
dc.relation.ispartofseriesRapport – Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
dc.titleFritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteteren_US
dc.title.alternativeFritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteteren_US
dc.title.alternativeLeisure for All? Municipal Policies for Inclusion of Children and Youth in Organized Leisure Activitiesen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber60en_US
dc.source.issue2023:2en_US
dc.identifier.cristin2149482
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel